En munk i Köln for syv hundre år siden sa at det finnes en gnist i sjelen som kommer direkte fra Gud og ikke kan slukkes av noe annet enn at sjelen vender seg bort fra den. Han kalte det Funkelein. En skomaker i Görlitz så den samme gnisten i en tinnskål tre hundre år senere. En mann i Roma så det spredt over hele kosmos og ble brent for å si det. Tre menn. Tre århundrer. Tre flater. Den samme gnisten. Den bryr seg ikke om hva den treffer. Den bryr seg om du så etter.